Unfolding Questions, Codes, and Contours
at Tromsø Kunstforening> Complete overview of works here!
Flags by Jørund Aase Falkenberg, Azar Alsharif, Marsil Andelov Al-Mahamid, A Practice for Everyday Life, Damir Avdagic, Rosa Barba, Javier Barrios, Wendimagegn Belete, Hildur Bjarnadóttir, Are Blytt, Christian von Borries, Maria Brinch, Marco Bruzzone, Tanya Busse, Danilo Correale, Espen Dietrichson, Leander Djønne and Lars Korff Lofthus, Sjur Eide Aas, Ida Ekblad, Sammy Engramer, Serina Erfjord, Juan-Pedro Fabra Guemberena, Kjersti Foyn, Mathijs van Geest, Ulrika Gomm, Steinar Haga Kristensen, Jeannine Han and Dan Riley, Tamara Henderson, Petri Henriksson, Lisa Him-Jensen, Laura Horelli, David Horvitz, Marianne Hurum, Toril Johannessen, Sanya Kantarovsky and Liz Magic Laser, Annette Kierulf and Caroline Kierulf, Ingeborg Kvame, Erik Larsson, Else Leirvik, Malin Lennström-Örtwall, Gabriel Lester, Lewis & Taggart, Klara Sofie Ludvigsen, Anna Lundh, Cato Løland, Cameron MacLeod, Jumana Manna, Valentin Manz, Dillan Marsh, Kyle Morland, Santiago Mostyn, Joar Nango, Jordan Nassar, Randi Nygård, Bathsheba Okwenje, Raqs Media Collective, Oliver Ressler, Borghild Rudjord Unneland, Athi-Patra Ruga, Arne Rygg, Andrea Spreafico, André Tehrani, Kristin Tårnes, Sandra Vaka, Kjersti Vetterstad, Lina Viste Grønli, Lin Wang, Bedwyr Williams, Magnhild Øen Nordahl, and Stian Ådlandsvik
Curated by Randi Grov Berger.
Unfolding Questions, Codes, and Contours is an exhibition filling the second floor of Tromsø Kunstforening to its brim with flags designed by artists. These works have previously occupied both private and public flagpoles, creating new and unpredictable encounters in sites ranging from the rural village of Nesflaten in Norway’s Rogaland County to the urban metropolis of Manhattan.
Activating empty flagpoles and exploring the flag as an artistic medium are the driving forces behind the project, which was initiated by the artist-run gallery Entrée, Bergen in 2012. Since the project’s inception, new flags have been regularly commissioned for the collection, and this retrospective brings together a total of seventy unique works by international artists and artist groups. Over the last five years, a different flag work has been showcased each month on the towering flagpole located in the park facing Tromsø Kunstforening’s historical building. Now, for the first time, the flags are united in a single exhibition, giving them a moment to rest while providing an opportunity to examine their details, colours, symbols, and complex meanings.
Hailing from twenty-six native countries, the featured artists express a rich diversity of perspectives, offering flags ranging from political protests to language games, from reversals of power structures to studies in colour and abstraction, and from historical mashups to poetic celebrations of gestures and rituals. Within the collection are works created to honour specific groups, suggest new territories, demand social change, and deconstruct propaganda.
Some of the flags play with our perception by revealing new information as we approach them, demonstrating the power of signs and at times illuminating state authority. Others address citizenship, asking key questions about identity, nationality, and inclusion while critiquing border controls in favour of more generous systems of co-existence. In certain works, pre-existing flags are scrutinized and dismantled through alteration and collage, and many of the artists’ flags confront the current climate crisis, such as Oliver Ressler’s controversialOil Spill Flag, which stirred up a heated debate in Tromsø throughout the summer of 2020.
Essential themes in artistic practices are often amplified when transposed into flag format and displayed in public space. This is certainly true of Oil Spill Flag, which depicts the Norwegian national flag soaked with oil. When Oil Spill Flag was first presented outside Tromsø Kunstforening, right-wing politicians, including the local county’s governor, argued for it to be removed on the grounds that it is illegal to smear the country's national symbol, and the flag was therefore in violation of Norwegian law. Others publicly defended Ressler’s work and pointed to Norway’s indisputable contribution to the climate catastrophe.[1]
The use of colours and symbols on flags has a long and complex history, studied in the field of Vexillology. The practice of designing flags is called vexillography, within which there are stringent regulations regarding colour, positioning, proportion, balance, typography, and overall aesthetic. Many flags in the exhibition break away from these customs while others engage with their ruling principles in new and intellectual ways. In confronting the conventions of flags, certain works cast aside the standard rectangular format and symmetrical mode of representation, while others actively abandon all national references, exploring what an ambivalent flag with no distinctive shapes or colours could represent.
Flags are strong symbols of power and typically communicate affiliations with nations, religions, associations, or identities. They are used both in warfare and celebration, and have many ceremonial rituals attached to them. Their symbolic value when burned or raised, whether fully or at half-mast, is universal. Lives have been risked in efforts to plant flags in the most inhospitable and weather-beaten of places, such as the North Pole and the world’s highest mountain tops, as well as underneath melting Arctic ice to claim ownership of future oil reservoirs. The culture of flag-planting (a recognized plague of so-called explorers driving flags into every last patch of land), has even been brought to outer space; the American flag was famously placed on the Moon in 1969, and the USA’s next goal is Mars.[2] Discussions are ongoing as to which flag should be planted there – should it rather represent the human race as a whole?
Throughout the summer of 2020, several historical monuments and statues representing colonial powers were torn down and destroyed publicly as an extension of the widespread demonstrations held in protest of systemic racism and police violence after the killing of George Floyd. Sparking similar opposition was the state flag of Mississippi, bearing the official emblem of the pro-slavery, Confederate States during the American Civil War. A longstanding source of trauma and division, the design was finally abandoned under increasing nationwide pressure, and at the time of writing, the state of Mississippi has no official state flag.
Other flags engage the public in more positive ways. In 1978, the American activist and artist Gilbert Baker designed the rainbow flag as an affirmation of unity and allegiance within the LGBT community. In doing so, Baker “discovered the depth of [flags’] power, their transcendent, transformational quality.” He continues: “I thought of the emotional connection they hold. I thought how most flags represented a place. They were primarily nationalistic, territorial, iconic propaganda – all things we questioned in the ‘70s. Gay people were tribal, individualistic, a global collective that was expressing itself in art and politics. We needed a flag to fly everywhere.” Now, in 2020, the rainbow flag is an established symbol of pride, dignity, and human rights, and several adaptations exist to represent a broader diversity of self-identifying groups.
A flag is inevitably a statement – publicly hoisting it up a pole makes it so. Yet, its lightness and customary outdoor placement render it unstable, left to the volatile forces of nature. A flag flaps helplessly upon its pole – or hangs around it, soaking wet – at the mercy of weather and misinterpretation in equal measure. Simple, familiar, yet full of contrasts, the flag is a format open to endless contradictions and permutations, as is eloquently demonstrated by the artists featured in Unfolding Questions, Codes, and Contours. Here, the flag reveals its limitless capacity to probe its own history, rewrite its own traditions, and extend its own legacy.
Iterations of the project have been presented at Entrée, Bergen (2012); L/R, Nesflaten (2013); Performa Biennial, New York (2013); Kunsthall Stavanger (2014); and Tromsø Kunstforening (2015 - 2020). All flags commissioned by Entrée, in collaboration with L/R, Performa, and Tromsø Kunstforening.
[1] Oil Spill Flag was stolen from Tromsø Kunstforening’s flagpole and, after the theft was reported to the police, a former supreme court attorney admitted to having taken it. The flag was returned, re-mounted, and stolen again, whereupon unidentified activists attempted to redirect attention to the subject matter of Ressler’s work by installing a flag borrowed from the local Circle K gas station in its place.
[2] In June of 2020, United States President Donald Trump announced: “The United States will be the first nation to plant our beautiful American flag on planet Mars."
PRESS
06.11.2020
Kunstavisen
Anmeldelse
Flagger for flytende grenser
Av Hilde Sørstrøm
17.01.2021
Hakapik
Fluttering Manifestos When Artists Design Flags
by Marion Bouvier
22.12.2021
ArtViewer
Unfolding Questions, Codes, and Contours
at Tromsø Kunstforening
03.03.2021
Tidsskriftet Billedkunst Nr. 1, 2021
Naboane har atter ein gong heist flagget
Av Sara Kollstrøm Heilevang
/Norsk tekst/
Unfolding Questions, Codes, and Contours er en utstilling som fyller andre etasje i Tromsø Kunstforening til randen med flagg designet av kunstnere. Disse verkene har tidligere lagt krav på både private og offentlige flaggstenger, og skapt nye og uforutsigbare møter på steder som spenner fra den vesle bygda Nesflaten i Rogaland til den urbane metropolen Manhattan i New York.
Å aktivere tomme flaggstenger og utforske flagget som et kunstnerisk medium er motivasjonen bak prosjektet som ble initiert av det kunstnerdrevne galleriet Entrée i Bergen i 2012. Regelmessig har kunstnere laget nye flagg til samlingen, og i denne retrospektive utstillingen samles totalt sytti flaggverk av internasjonale kunstnere og kunstnergrupper.
I løpet av de siste fem årene har det blitt vist et nytt flagg hver måned på den ruvende flaggstangen i Muséparken utenfor Tromsø Kunstforenings klassisistiske bygning. I denne utstillingen forenes flaggene for første gang, noe som gir dem et øyeblikks hvile mens vi som betraktere får muligheten til å nærmere undersøke detaljer, farger, symboler og deres komplekse betydninger.
Med opphav fra tjueseks land, uttrykker kunstnerne et rikt mangfold av perspektiver, gjennom arbeider som spenner fra politiske protester til språkspill, fra kritikk av maktstrukturer til studier i farger og abstraksjoner, og fra historiske synteser til poetiske feiringer av gester og ritualer. Inkludert i samlingen er verk laget for å hedre bestemte grupper, foreslå nye territorier, kreve sosial endring og dekonstruere propaganda.
Noen av flaggene leker med vår persepsjon ved å avsløre ny informasjon når vi nærmer oss, de demonstrerer kraften til ulike symboler og tegn og til tider belyses statsmyndighet. Andre tar for seg statsborgerskap og stiller viktige spørsmål om identitet, nasjonalitet og inkludering mens de kritiserer grensekontroll til fordel for mer generøse systemer for sameksistens. I enkelte verk blir eksisterende flagg inspisert og oppløst gjennom ulike endringer eller sammenkoblinger, og mange av flaggene konfronterer den nåværende klimakrisen, slik som Oliver Resslers kontroversielle Oil Spill Flag, som skapte debatt i Tromsø gjennom sommeren 2020.
Viktige temaer i en kunstnerisk praksis forsterkes gjerne når de uttrykkes i flaggformat og vises i det offentlige rom. Dette gjelder absolutt Oil Spill Flag, som viser det norske nasjonalflagget dynket i olje. Da Oil Spill Flag først ble vist, argumenterte høyreorienterte politikere, inkludert fylkesmannen, for at det skulle fjernes med den begrunnelsen at det er ulovlig å tilsmøre nasjonalflagget, og at verket dermed var i strid med Norsk flagglov. Andre forsvarte Resslers arbeid offentlig og pekte på Norges ubestridelige bidrag til klimakatastrofen.[1]
Bruken av farger og symboler på flagg har en lang og kompleks historie, studert innen vexillologi. Praksisen med å designe flagg kalles vexillografi, der det er strenge regler for bruk av farge, posisjonering, proporsjon, balanse, typografi og generell estetikk. Mange flagg i utstillingen bryter med disse skikkene mens andre engasjerer seg i gjeldende prinsipper på nye og intellektuelle måter. Ved å konfrontere flaggkonvensjonene kaster visse verk til side det standardiserte rektangulære formatet og den symmetriske representasjonsmåten, mens andre aktivt forkaster alle nasjonale referanser og utforsker hva et ambivalent flagg uten særegne former eller farger kan representere.
Flagg er sterke maktsymboler og kommuniserer vanligvis tilknytning til nasjoner, religioner, foreninger eller identiteter. De brukes både i krigføring og feiring, og har mange seremonielle ritualer knyttet til seg. Deres symbolske verdi når de brennes eller når de heves, enten til topps eller på halv stang, er universell. Flere liv har blitt risikert i kampen om å plante flagg på de mest ugjestmilde og værbitte steder, for eksempel Nordpolen og verdens høyeste fjelltopper, samt under smeltende arktisk is for å gjøre krav på fremtidige oljereservoarer. Flaggplantingskulturen (hvor såkalte oppdagelsesreisende har drevet flagg inn i hvert eneste landområde), er til og med brakt til verdensrommet; det amerikanske flagget ble berømmelig plantet på månen i 1969, og landets neste mål er nå Mars.[2] Det pågår diskusjoner om hvilket flagg som skal plantes der – kunne det være noe som bedre representerer hele menneskeheten?
I løpet av sommeren 2020 ble flere historiske monumenter og statuer som representerer kolonimaktene revet ned og ødelagt som en forlengelse av de omfattende demonstrasjonene som ble holdt i protest mot systemisk rasisme og politivold etter drapet på George Floyd. Noe som utløste lignende opposisjon var Mississippis statsflagg, som inneholdt det offisielle kampemblemet til de konfødererte statene som var for slaveriet under den amerikanske borgerkrigen. Det omstridte sørstatskorset er en langvarig kilde til traumer og splittelse, og designet ble i sommer til slutt forkastet etter økende press fra hele landet. I skrivende stund har delstaten Mississippi ikke noe offisielt statsflagg.
Andre flagg engasjerer offentligheten på mer positive måter. I 1978 designet den amerikanske aktivisten og kunstneren Gilbert Baker regnbueflagget som en bekreftelse på felleskap og samhold i LHBT-miljøer. Ved å gjøre dette, "oppdaget Baker dybden av deres [flaggs] makt, deres overskridende, transformerende kvalitet." Han fortsetter: "Jeg tenkte på den følelsesmessige forbindelsen de har. På hvordan de fleste flagg representerte et sted. De var først og fremst nasjonalistisk, territoriell, ikonisk propaganda - alle ting vi stilte spørsmålstegn ved på 70-tallet. Homofile mennesker var som en stamme, på den ene siden individualistiske, men også som et globalt kollektiv som uttrykte seg i kunst og politikk. Vi trengte et flagg som kunne vaie overalt." Nå, i 2020, er regnbueflagget et etablert symbol på stolthet, verdighet og menneskerettigheter, og flere variasjoner har blitt laget for å inkludere et større mangfold av selvidentifiserende grupper.
Et flagg er uunngåelig en erklæring – i det man heiser det opp i en stang i det offentlige rom. Likevel gjør dets letthet og typiske utendørs plassering det ustabilt, overlatt til naturkreftene. Et flagg klaffer hjelpeløst på stangen sin - eller henger klebet rundt den, gjennomvåt - utsatt for både vær og mistolkning. Enkelt, gjenkjennbart, men likevel fullt av kontraster, er flagget et format åpent for endeløse motsetninger og bearbeidinger, som det så kraftfullt demonstreres av kunstnerne som vises i Unfolding Questions, Codes and Contours. Her avslører flagget sin ubegrensede kapasitet til å undersøke sin egen historie, omskrive sine egne tradisjoner og utvide sin egen arv.
Utgaver av prosjektet er presentert ved Entrée, Bergen (2012); L/R, Nesflaten (2013); Performa Biennial, New York (2013); Kunsthall Stavanger (2014); og Tromsø Kunstforening (2015 - 2020). Alle flagg er produsert av Entrée, i samarbeid med L/R, Performa og Tromsø Kunstforening.
[1] Oil Spill Flag ble stjålet fra Tromsø Kunstforenings flaggstang, og etter at tyveriet ble politianmeldt, innrømmet en tidligere høyesterettsadvokat å ha tatt det. Flagget ble returnert, montert og stjålet igjen, hvorpå uidentifiserte aktivister forsøkte å omdirigere oppmerksomheten til temaet for Resslers arbeid ved å installere et flagg lånt fra den lokale Circle K bensinstasjonen.
[2] I juni 2020 kunngjorde USAs president Donald Trump: "USA vil være den første nasjonen som planter vårt vakre amerikanske flagg på planeten Mars."
Flagg av Jørund Aase Falkenberg, Azar Alsharif, Marsil Andelov Al-Mahamid, A Practice for Everyday Life, Damir Avdagic, Rosa Barba, Javier Barrios, Wendimagegn Belete, Hildur Bjarnadóttir, Are Blytt, Christian von Borries, Maria Brinch, Marco Bruzzone, Tanya Busse, Danilo Correale, Espen Dietrichson, Leander Djønne og Lars Korff Lofthus, Sjur Eide Aas, Ida Ekblad, Sammy Engramer, Serina Erfjord, Juan-Pedro Fabra Guemberena, Kjersti Foyn, Mathijs van Geest, Ulrika Gomm, Steinar Haga Kristensen, Jeannine Han og Dan Riley, Tamara Henderson, Petri Henriksson, Lisa Him-Jensen, Laura Horelli, David Horvitz, Marianne Hurum, Toril Johannessen, Sanya Kantarovsky og Liz Magic Laser, Annette Kierulf og Caroline Kierulf, Ingeborg Kvame, Erik Larsson, Else Leirvik, Malin Lennström-Örtwall, Gabriel Lester, Lewis & Taggart, Klara Sofie Ludvigsen, Anna Lundh, Cato Løland, Cameron MacLeod, Jumana Manna, Valentin Manz, Dillan Marsh, Kyle Morland, Santiago Mostyn, Joar Nango, Jordan Nassar, Randi Nygård, Bathsheba Okwenje, Raqs Media Collective, Oliver Ressler, Borghild Rudjord Unneland, Athi-Patra Ruga, Arne Rygg, Andrea Spreafico, André Tehrani, Kristin Tårnes, Sandra Vaka, Kjersti Vetterstad, Lina Viste Grønli, Lin Wang, Bedwyr Williams, Magnhild Øen Nordahl, og Stian Ådlandsvik.
Kuratert av Randi Grov Berger.
Entrée, Bergen
